En god lærling er ofte bedre enn to nyutdannede med mastergrad og urealistiske ambisjoner. Vi trenger flere kompetente folk til å fylle tomrommet i it-bransjen.
Tommy Rasmussen
Seniorrådgiver IT
Jeg gikk ut fra ikt driftsfag på videregående våren 2000 og startet da min læretid i en lokal bedrift. De neste to årene lærte jeg mye om hvordan man praktisk løser it-problemer som oppstår fra dag til dag. Det viste seg at jeg var naturlig anlagt til å kunne jobbe med flere utfordringer på samme tid, og jeg fikk opplæring i å bruke dette til å løse problemer for denne bedriften.
Nå er jeg daglig leder og jeg ansetter folk. Vår bedrift leverer han eller hun som kommer ut og fikser en pc, setter opp en printer eller kobler opp et nettverk. Dette er basiskunnskap som alle bedrifter har behov for.
TV 2 Nyhetskanalen sendte nylig en reportasje om at flere it-selskaper taper kunder fordi de ikke får tak i kompetansen de trenger. Kompetansebehovene blir rett og slett ikke møtt.
Vår bransje sliter også med å få inn nok jenter.
Dessverre ser jeg at det fokuseres på mye på høyskole og universitetsutdannelser i regjeringens it-strategi. Det prates og skrives også lite i mediene om den yrkesfaglige delen av it-utdannelsene som finnes.
For min egen del så er det ikke aktuelt å ansette noen med en bachelor- eller mastergrad for å gjøre arbeidet til en driftstekniker. Dette er etter min mening mennesker som ikke har forståelse av eller nok praktisk erfaring med ordinært driftsarbeid. Det er heller ikke mye oppmerksomhet om servicedelen av yrket – det viktigste av alt vi gjør.
Jeg tror heller ikke at de med universitetsgrad er interesserte i å ta en jobb som er lønnet fra 400.000 til 600.000 kroner i året når de etter fem år på universitet eller høyskole har en forventning om å bli lønnet fra 600.000 kroner og oppover.
Det som derimot er ønsket kompetanse for min del, er de som har tatt fagbrev i ikt servicefag og som allerede har opparbeidet seg to års erfaring i en lærebedrift før de skal ut på markedet og søke på jobb.
Universitetsutdannelse er heller ikke for alle. For min egen del har det aldri vært aktuelt å sette meg fem år på skolebenken etter videregående. Det hadde endt opp med stryk i de fleste fag.
Det er per i dag mangel på bedrifter som tar inn lærlinger i ikt servicefag. Det skaper problemer for fremtiden, siden vi ikke får utdannet nok unge mennesker som kan drifte infrastrukturen i Norge fremover.
Ved mitt forrige møte med opplæringskontoret fikk jeg vite at de fleste havner i kommune eller fylkeskommune. Minuset med dette er at kompetansen som kommer ut til de private bedriftene etter to år er veldig ensartet, og disse unge menneskene med fagbrev er utdannet til å jobbe i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor.
De siste fem årene har kommunal sektor fått 32 prosent flere lærlinger. Statlig sektor har hatt en økning på 25 prosent, privat sektor en økning på bare 16 prosent. Det er ikke godt nok.
Lærlinger er en ressurs som, hvis man forvalter den riktig, kan gi meget god avkastning. Min oppfordring blir derfor: Sats på flere skoleklasser innenfor ikt servicefag. Sats på lærlinger i din bedrift. Det er slik vi kan sikre oss at vi har nok it-kompetanse til næringslivet i fremtiden.
Lærlinger er med på å drifte infrastrukturen som driver landet. Demp master- og bachelor-jaget og gi litt kudos til dem som til daglig hjelper oss med å fjerne papir som har satt seg fast i printeren.
–
Denne kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 03.10.19.