Jeg tror tiden er inne for litt likestilling. Likestilling mellom aldersgrupperingene. En utjevning av forskjellene. Kanskje et tak på hvor mange over førti som kan sitte i regjering og på Stortinget. Litt færre gubber og litt flere som Hulda Holtvedt fra Miljøpartiet De Grønne.
Jøran Gamman
Seniorrådgiver Kommunikasjon
Da Hulda Holtvedt gikk på talerstolen, som den yngste gjennom tidene, var ingen i tvil om hva hun mente. Hun fikk frem gode poeng og tiltrakk seg nok oppmerksomhet til at hele Norge har sett hvordan man skal snakke politikk slik at folk forstår.
Vi trenger litt kvotering av unge politikere. Gi dem mer plass. Slippe dem til litt oftere. Holdningskampanjer og inkluderingsarbeid. Vi kunne gått på kurs for å lære mer av språket de unge snakker. Litt innføring i sjargong, GIF For Dummies og et årsstudium i «Slik logger du av Facebook». Vi kunne lyttet bedre til dem slik at vi på sikt fikk et bra forhold. Vi kunne hjulpet hverandre på tross av aldersforskjellen og lært av dem som har levd kortere, men mer innholdsrike og fornuftige liv. Jeg mener det. All statistikk viser at dagens ungdom er mer fornuftige, edruelige, informerte og inkluderende enn vi som var unge på 60, 70 og 80-tallet.
Vi gamle er flinke til ting også. Ikke alle som har måne og litt for stor mage er slemme. Noen av oss har gode intensjoner og vil utfordre det etablerte, men det er så mye jobb. Kanskje vi er slitne etter en lang arbeidsdag, kone og barn som kjefter fordi jeg ikke har tjent nok penger eller fordi jeg ikke har fikset bilen som skulle vært på EU-kontroll for et par uker siden.
Jeg hører alltid på svigermor og bestemor. De er de smarteste menneskene jeg vet om. Jeg ser opp til dem og har all mulig respekt, men jeg lar dem ikke detaljstyre mine politiske valg og min personlige økonomi. Jeg tar med alle de gode rådene og velger selv hvilket av dem jeg skal ta til følge. Det er selvsagt de gamle som har erfaringen og livskunskapen, og jeg håper at de unge i fremtiden vil ta oss med på råd og lytte til oss, men vi bør ikke bestemme alt.
Det er ofte slik at det er de gamle som engasjerer seg og kommer på politiske møter og utvalg fordi de ikke har så mye annet å gjøre. De unge er alt for opptatt med å prøve å klare seg i den hverdagen vi har skapt for dem. De stresser med skole og selvbilde, mens de jobber for å spare opp penger til egenkapital til et hus de aldri kommer til å få råd til. Vi har stadig økt kravene til hva de skal klare og hva de skal håndtere samtidig som vi har innskrenket handlingsrommet, friheten og selvråderetten deres.
Tiden er knapp. Vi har armert planeten vår. Sørget for at det bare er minutter igjen før nedtellingen til den store klimabomben er over. De unge har nesten ikke nok tid til å finne ut om de skal klippe den røde eller den blå ledningen. De har nesten ikke tid til å tenke ut gode løsninger for å rydde opp etter oss og alt vi har stelt i stand. Alle krigene vi har startet. Alle våpnene vi har produsert og alt annet søppel vi har strødd rundt oss. Vi vil gjerne hjelpe til altså, men først må vi legge oss opp nok pensjon. Vi må være sikre på at vi kan leve et godt liv når isen smelter og klimaflyktninger presser opp prisene på boligmarkedet. Når vi har lagt oss opp nok penger skal vi slippe de unge til, men da kan det være for sent.
For barnas skyld, for fremtidige barnebarn og oldebarn, bør vi slippe de unge til beslutningsfestningen i Oslo, slik at vi kan få flere fornuftige, klartenkte og dyktige politikere som kjemper for planeten og de svakeste. Jeg er ikke bekymret for fremtiden fordi jeg er overbevist om at dagens unge vil finne nye og innovative løsninger på dagens problemer. Løsninger som vi ikke evner å se. Nå er tiden inne. Vi må slippe de unge til og gjerne ledet av Hulda Holtvedt.